Mannsrollen er visstnok i krise, Dagbladet hevder ihvertfall denne uken med krigstyper og et bilde av machohelten Rambo at maskuliniteten har spilt fallitt på 90-tallet. Finnes det fortsatt noen troverdige tøffinger der ute? Vi har vært på jakt: Gjengvold er i mye fokus for tiden, men gjengen med "heavyrockere og bikere" som eide gatene i Kristiansund på 80-tallet under navnet Karihola Killers minner nok lite om dagens A-og B-gjenger. De tidligere medlemmene tar en nostalgi-tripp tilbake til dengang da de fikk tildelt egen moppe-mekkebrakke av kommunen som tiltak mot pøbelstreker. Høres egentlig ganske idyllisk ut. Vi tar forøvrig hatten av for bildene på denne siden. Dette er sterke vitnesbyrd fra 80-tallet - som det herlige festsnapshotet av kameratene Ketil og Geir (eller var det "Lasse og Geir"?, mon tro). Frisyrene er ihvertfall ubetalelige. Hårpryd er jo som kjent et symbol for maskulin styrke og virilitet. Dermed burde Roger Malmedal kvalifisere seg greit, han karakteriserer nemlig seg selv på kontaktannonsevis som en langhåret bakgårdsramp med kunstneriske evner. Og som om ikke det var nok har mannen sannsynligvis også noen skikkelige tatoveringer, i og med at han er profesjonell tatovør. Og illustratør. I tillegg avsløres det på Rogers My tattoo homepage at han er svak for amerikanske biler og store motorsykler. Men han liker å dekorere dem også - et voilà: en perfekt blanding av det tøffe og det myke. Vi applauderer. Kunstneriske evner har så avgjort også denne mannen, dessuten var han en vaskeekte peace & love-flower-power hippie på 60-tallet - nok i seg selv til å gi en viss heltesatus. Det er snakk om Oslo-kunstneren og fenomenet Pushwagner. Hans fulle navn er Hariton Pushwagner, som igjen er et alias for Terje Brofoss (navnet er helt og holdent hans egen konstruksjon). Navnevalget tyder på en person som går sin egne veier, og en norsk pop-art-kunstner hører absolutt til sjeldenhetene. Men Push føler seg like hjemme i New Yorks galleriverden som på klubbscenen i Oslo (sist sett på dansegulvet på Jazid i Oslo). Kul kar! Dansbar klubbmusikk er også området til duoen EssEndJay, nærmere bestemt hiphop. At de er norske spiller kanskje liten rolle i denne sammenhengen, for rapmiljøet er gjennomført internasjonalt, men de rapper gjerne om hjemstedet Kongsberg. Gangster- og andre rap-helter og deres musikk, stil og klær har en innflytelse på den oppvoksende generasjon som foreldre og andre autoriteter kan se langt etter. Men kjent for å ha spesielt politisk korrekte budskap og hodninger er de ikke. Men det gjelder ikke nødvendigvis denne norske duoen. Døm selv ved å lytte her. Et annet tidligere norsk rapkollektiv, A-team, delte navn med en TV-serie som var stormpopulær på 80-tallet og som fortsatt resirkuleres jevnlig på forskjellige TV-kanaler. Så som nok et bidrag i kategorien 80-tallsnostalgi bringer vi denne uka The A-Team homepage. Hvis du var eller er fan av serien, vil du gledes over å finne bildene, historien og mange linker. Spørs bare om en gjeng skyteglade menn i en voldelig TV-serie er det mannsidealet vi trenger mest for tiden. Dessverre, Mr. T og de andre får strykkarakter. Pasifisme er derimot stikkordet for vår neste mann, som ikke desto mindre har solid med is i magen. Øst-Timors Biskop Carlos Belo tør nemlig stå opp mot den indonesiske okkupasjonsmakten, og for det øst-timorske folk og deres rett til grunnleggende menneskerettigheter og selvstendighet. For sin innsats mottok han fredsprisen i 1996. Hvis du klikker på denne nyhetssiden Om Øst-Timors biskop Carlos F. Ximenes Belo, kan du lese mer om hvordan han går i bresjen i kampen for å bevare det øst-timorske folkets kultur, språk og identitet, og skjønne hvorfor nettopp han fortjener å bli vår utvalgte tøffing.