Vi starter i arktiske farvann denne gangen. Besøk Sysselmannen på Svalbard og få en ypperlig mulighet til å brushe opp litt på gammel skolekunnskap. For eksempel i naturfag (visste du at Svalbard er en arktisk ørken?), eller historie (når ble egentlig Svalbardtraktaten inngått?) Eller isbjørnkunnskap - kanskje bare pensum på Longyearbyen skole, men kjekt å ha for oss andre. Longyearbyen har også kino, og det er godt, for det spørs om Bygdekinoen ville tatt seg turen helt til Svalbard. Ellers reiser de land og strand rundt som et norsk svar på Cinema Paradiso for å bringe mørkets opplevelser til de stedene i Norge som ikke har kino. Mangel på egnede lokaler tar bygdekinoen som en utfordring, og i sitt femtiende år er den still going strong, med visninger på over 200 steder i hele landet. Selv om de er minimalistisk utstyrt er det neppe aktuelt for bygdekinoene å gå over til sykkel som transportmiddel. Men noen foretrekker å ha det vondt; trives du med øm bakende og krampe i leggene bør du besøke denne siden med turforslag for tohjulinger i Oslo og omegn. Navnet Blaasti kommer av at blåmerkede stier egner seg best for syklister. Stier som stinker bør man derimot forsøke å unngå (med mindre man faktisk er masochist, da). Uttrykket at noe er "akkurat som å sykle" gjelder for øvrig ikke sykling i terreng, her kan noen hver nemlig trenge et lite kurs for å forbedre teknikken. De som sverger at sport er best på TV går gode tider i møte når Sydney-OL nå braker løs. Det er bare å installere seg i sofaen foran det som allerede er spådd å bli "verdens beste OL", hente (OL-)potetgullet, og vente på at "verdens beste håndballjenter" skal bringe medaljene hjem. Innimellom slagene kan man få med seg de siste oppdateringene fra Nettavisens OL-sider. Fordelen ved denne formen for passiv sportsdeltakelse er helt klar: Det er minimal risiko for skader (bortsett fra stivhet i fjernkontrollarmen). Men pass på: OL-ringer kan fort bli bilringer.