Jeg har blitt så voksen at jeg har en jobb. Derfor har jeg en sjef. Men sjefen er ikke helt slik som sjefene jeg ble fortalt historier om da jeg var liten. Sjefen min har fått dilla på The Sims. Hun forteller at spillet er en avhengighetsskapende sak om familieliv, hvor det handler om å passe på at folk er rene og pene og lykkelige og sosiale og har nok penger og mat. Hun er ikke den eneste som har dilla: Siri har laget en hel side hvor hun tar utgangspunkt i sine erfaringer med spillet. I kosekroken skriver hun at "I dag er i dag. I går var i går, Ingen kan spå om framtida vår." Hun har helt rett. Lite kunne jeg - den gang da jeg sang med lys, lystig og skingrende stemme om skoleveier, blåfugler, bukker og sauer med mye ull... at jeg skulle begynne å jobbe for en sjef som lekte seg med dataspill - og at familier ikke nødvendigvis var noe en beskjeftiget seg med bare i den virkelige verden. Jeg er ikke lenger fire år, det er ikke en dag i mai og jeg har ikke vinduer med utsikt til blå fugler. I stedet kan jeg for eksempel bekymre meg om miljøsaker. Økodata Finnmarksvidda sørger for at jeg ikke trenger å være alene om det. Organisasjonen ønsker å ta vare på Finnmarksvidda. Med en målsetting om å etablere et geografisk informasjonssystem, hjelper Økodata til med å overvåke naturressursene på Finnmarksvidda. Ved hjelp av sitt system ønsker de å finne ut av hvor mye vi kan høste av naturen uten at den tar skade. Det er ikke bare miljøet som kan ta skade. En kan få skadevirkninger av å være voksen også. Disse kan fort bli flere enn de synlige cellulittene, hengemagene, rynkene og det grånende håret. Når disse trer inn for full kraft, kan det være fint for eksempel å ha en sjef som anbefaler deg å spille et spill. For det kan være bra. Norsk selskap for scripofili vet at det ikke bare er barn som har det moro. De vet at en kan ha mye moro med typiske "voksne" ting som verdipapirer. Selskapet er en forening for samlere av historiske aksjebrev, obligasjoner, fakturaer og andre finansdokumenter. Aksjebrev blir ikke produsert lenger. Derfor kan de være verdifulle. Kanskje er det slik at du eier et - uten egentlig å være klar over det? Da kan du få brevet gratis taksert av foreningen. Selv om jeg ikke er en heldig innehaver av verdifulle aksjebrev, hender det at jeg kaller meg selv voksen. Det betyr blant annet at jeg i stedet for å sitte på kontorstolen min og fundere hvorvidt sauen har nok ull til søndagsklær til far, - så kan jeg nynne til tekster som denne: Hvorfor er jeg her i dette rom Hvorfor er alt så mørkt og trist Hvordan kom jeg hit til dette sted Å. Javisst! Rimene er hentet fra Bare Egil Bands Kawasaki 500. Bare Egil Band presenteres (sammen med Gartnerlosjen, Hurra Torpedo og Black Debbath) på hjemmesidene til Duplex Records. Bare Egil Band er helt alene og synger om ting som er triste. I presseskrivet kan du lese at han både er toalettmusiker, gartner og fotballsangskaper. 24. mars feirer (eller hvis du leser dette i reprise: feiret) han 30-årslag på Rockefeller. Og som han skrev på ønskelisten, ønsket han seg blant annet dollars i store mengder. Vi kunne ikke bidra med annet enn et "hurra for deg", men den til gjengjeld sunget av full hals. Dollars i store mengder kan sikkert være bra. Men å være fire år inne i hodet, kan også være bra og den musiserende Egil er neppe fremmed for den tanken. Kanskje fireåringen kan bidra til nye tolkninger at Steinar Rosenbergs digitale kunst. Selv om voksne mennesker har sett tusener på tusener av katedraler, trenger det ikke nødvendigvis være slik at en katedral bare er en katedral. - På samme måte som det å være eldre enn fire år ikke trenger å bety at en er noe smartere av den grunn, på samme måte som at sauen sier ja, ja, jeg har kroppen full - og at skriverier rundt temaet bæ, bæ lille lam ikke bør være for lange.