Det skyller en såpeflom over mediene for tiden, og nettet er intet unntak. Homofile rollefigurer er etterhvert blitt standardinnhold i norske såpeoperaer, men det var på høy tid at vi fikk en ren homosåpe! Derfor starter vi ukas utvalg feiende friskt med nettsåpen Sagaen om transefolket, som vi fant på det nye homsestedet It-Is. Tenk deg at du hører kjenningsmelodien til Melrose Place i hodet, mens kamera zoomer inn på et nærbilde av den blendende vakre hovedpersonen Sebastian. Handlingen i Transefolket foregår i trendy reklamemiljø, og som seg hør og bør en ekte såpefigur sliter Sebastian både med problemer på jobben, og det forsmedelige i at han bor på uglamorøse Carl Berner og ikke hippe Grünerløkka som han skulle ønske. Gudskjelov har han sin bestevenn Vidar. Men hva er den store nyheten han skal fortelle? Følg med i neste episode... Målet for diverse dokusåper synes å være å oppfylle spådommen om at alle får sine 15 minutters berømmelse. I takt med et tilsynelatende grenseløst eksponeneringsbehov smuldrer privatlivets grenser også bort, som når vi for eksempel følger En uke med Dag-Tore og hans lusekofte. Vi er ikke helt sikre på om denne føljetongen av intime dag-for-dag lusekofte-selvportretter kan klassifiseres som kunst, eller om det rett og slett er en helt ny sjanger: naken-i-lusekofte-nettdagbok. Men en ting er sikkert - om Dag-Tore mangler grenser, så har han ihvertfall genser! Mitt liv med lusekofte kunne kanskje være en passende tittel på dette, eh, prosjektet. Selv-eksponering, kunstnerisk eller ikke, foregår også i andre medier, i avisen for eksempel. I Dagbladet kan du publisere dikt om alt du måtte ha på hjertet, enten det dreier seg om nærhet, vannbøfler eller rett og slett en liten grønn ting. Vi foreslår også at diktsiden Del diktet ditt lanseres som et mykt alternativ til sidene med krasse leserbrev. Gjør som Jan-Erik Vold og skriv dikt til politikerne for å si hva du mener om dem istedenfor å sende kjedelige debattinnlegg som ingen gidder å lese. Problemet blir bare å finne noe som rimer på Valgerd Svarstad Haugland. Gjengen bak radioprogrammet Nordisk Nerd som sendes fra Kungälv i Sverige får også eksponert seg ukentlig og grundig i flere kanaler på en gang. Radio nå for tiden kommer helst akkompagnert av (nesten) levende bilder på nettet. Og etter disse bildene å dømme er de Nordiske Nerdene en slags svenske slektinger av Kristoffer Schou (de liker å slå i stykker studio med balltre). Når de ikke arrangerer sin egen utgave av Robinson, Reportinson. Ellers å melde er at de tydeligvis er spesielt glad i sine norske lyttere, for de har lagt ut sidene sine på norsk! Ettersom svensk-norsk forbrødring er en hjertesak for oss støtter vi dette tiltaket. Dessuten er jo svenske gutter så søte! Helt til slutt kan vi bringe en rykende fersk rapport med Tropp 4 - The Scrapbook, minneboka til de unge rekruttene fra Shorad-Batteri 41L, Tropp 4 i Bodin Leir . Hvis dette var en dokusåpe ville den hett You're in the Army now. Dette stoffet egner seg nesten for godt. Vi skjønner for eksempel med en gang at det er duket for konflikt mellom de to sersjantene Cecilie (vestkant-blondinen fra Oslo) og Kenneth (boksekjempen fra Mo). Og første møte med den tøffe, men rettferdige troppssjefen er som hentet rett ut av En offiser og en gentleman. Sitat: "Kall meg gjerne en hestkuk, men ha en grunn for det!" Heldigvis går det bra til slutt. Tenkte vi det ikke. Slike gutter og jenter vil gamle Norge ha!