...en gutt med influensa som satt hjemme og kjedet seg. Sengen hadde han holdt i tre dager. Nå var han lei. - Hva skal jeg finne på?, tenkte han. Fra leiligheten over hørte han plutselig et brak. Det var katten Modesty som var looking for trouble. Gutten med influensa kjente både Modesty og William og han bestemte seg for å invitere dem over på middag. Da ville det sikkert bli litt mindre kjedelig... Men hva skulle han lage til de to kattene? Han bestemte seg for å ringe til vennen sin BillyBonkers for å få tips til menyen. BillyBonkers var verdensmester til to ting. Den ene var å ta bilder. Den andre var nettopp å lage middag. Det var lenge siden gutten hadde sett noe til BillyBonkers. Det var fordi BillyBonkers ikke hadde tid til å gå på besøk samtidig som han holdt fast i fotografiapparatet - og det gjorde han jo som regel alltid... Gutten ringte til BillyBonkers. Ingen svarte. BillyBonkers på sin side, hørte ikke at telefonen ringte. Han var opptatt av å drømme seg bort samtidig som han mikset grønne drinker i kaktus-baren sin. Men det visste ikke gutten. Derfor tenkte han som så at: - Ja, ja - han er vel ute og tar et par bilder, så jeg får vel klare meg på egen hånd. Han husket imidlertid at BillyBonkers hadde fortalt ham at hemmeligheten bak enhver middagssuksess er å ha et liflig akkompagnement i bakgrunnen utført av et Ugleorgel. Da ble det visstnok ikke så viktig om maten smakte helt som den skulle. BillyBonkers var medlem i det store Ugleorgelinformasjonssambandet. Derfor kjente han til disse ugleorgelene. Det gjorde ikke gutten. Men han tenkte som så, at: - Hvis det er et ugleorgel som må til, så får jeg vel gå ut og skaffe et. Gutten fant frem sykkelen sin. Han begynte å tråkke rundt i Oslos gater. Det gikk ikke særlig fort. Det skyldtes to ting. Den ene var at han hadde influensa. Den andre var at han ikke var medlem i WATT - vanvittig velocipedisering. WATT-gutta kunne både lage flotte hjemmesider og sykle vanvittig fort. Gutten kunne ingen av delene... Etter å ha forhørt seg på Rimi, Rema, Prix og H&M om de hadde ugleorgel, uten å få positivt svar, bestemte gutten seg for å spørre en tilfeldig forbipasserende: - Vet du hvor de selger Ugleorgel?. spurte gutten. Den forbipassserende så litt merkelig ut. Han hadde lang frakk, solbriller og en gedingen hatt på hodet. Hadde det ikke vært for at gutten visste at mennesker i Norge ikke gikk rundt og lekte karneval midt på dagen, så hadde han trodd antrekket var en forkledning. - Nei, det vet jeg da for satan ikke!, sa mannen med det merkelige antrekket mens han myste på gutten, snøftet høylydt og forsvant. I det han forsvant kunne du skimte en spiss djevlehale som snek seg ut av den lange frakken... Men det så ikke gutten. Han visste ikke hva moderne satanisme var. Han visste heller ikke hva han skulle lage til Modesty og William. Og med ett kjente han seg veldig svimmel. Det er vel influensaen, tenkte han, og begynte å sykle hjemover. På vei hjemover kom han forbi en butikk han aldri hadde sett før. - Her må de da ha ugleorgel, tenkte han både feberhet og oppspilt. Butikken het Tempelplassen Fundamentalist-shop, og kunne skryte av at de bl.a. hadde både Strenge Bestemødre, Speider Ledere og Erection Zappers. Butikken tilhørte den nystartede kjeden Svevende Ord Bibelsenter og likte å markedsføre seg med humor. Men ugleorgel hadde de ikke. - Æsj og æsj og æsj sa gutten, tørket snørra og bestemte seg for å sykle tilbake til leiligheten sin - nok en gang. Denne gangen lot han seg ikke friste av festlige butikker, så han kom seg hjem - helt inn under dyna. Og det var han glad for. For nå hadde feberen nådd nye høyder. Og fra leiligheten over kunne han høre at både Modesty og William lå og sov. Det ville han også gjøre - så fikk han heller invitere på middag en annen gang.