Riktig språk er ikke alltid så lett, og i iveren etter å bruke fremmedord man strengt tatt ikke behersker kan det fort oppstå resultater som "sadomaskinist" og "badenymfoman". Disse og andre underlige språkvekster finnes i samlingen Språkets ville blomster og andre planter, plukket med nennsom hånd og stilt ut til allmenn avskrekkelse og forlystelse. Mediene er storsyndere mot det norske språk, fordi det litt for ofte går etter fort og gæli'-prinsippet, som når Østlandssendingen rapporterer om et noe overraskende nytt utspill fra lokalpolitikerne: "Først skal vi til Oslo kommunes satsing på eldrevold!" Ta den en gang til sakte, værsåsnill? Et litt sikrere grep om det norske språk bør de ha som sysler med litteraturteori (selv om noen av språkkonstruksjonene ovenfor kanskje kunne høre hjemme i nyere lyrikk). Litteraturvitenskapelige hjelpemidler er til både for deg som er seriøst interessert i lit.vit. og for deg som bare vil bløffe deg til litt intellektuell status. Eevntuelt kan du terge på deg noen postmodernister ved hjelp av Postmodernismegeneratoren du finner link til her. Bli den stolte forfatter av et essay med en tittel som "The Stasis of Narrativity: The predialectic paradigm of discourse and Marxism", fullt av postmoderne sjargong og imponerende referanser, og totalt meningsløst. Ellers er jo feminisme in for tiden, og fransk feminisme er garantert enda hippere enn norsk (høres flottere ut ihvertfall). Krøll på tungen er det ikke sikkert han kan hjelpe med, men de fleste andre helseproblemer kan du gå til din Nettdoktor med. Her kan du også hjelpe deg selv ved å søke på symptomer fra besvimelse til øresus. Planlegger du å stifte familie finnes det også temasider om barn og graviditet. Og hvis dere ikke klarer å bli enige om navn til barnet, hvorfor ikke la navneruletten avgjøre? (Vi er veldig glade i generatorer av forslkjellige slag...). Det blir mer spennende på den måten, selv om vi synes at Vanessa og Bjarte til henholdsvis jente eller gutt ikke akkurat var lykkelige valg. Det er muligens vanskeligere å bli enige om barnas etternavn i disse dager, ihvertfall hvis man vil unngå at det blir mangedobbelt. For mange er det viktig å holde på tradsijonene og føre slektsnavnet videre, og ikke overraskende har slektsgransking seilt opp som Norges mest populære fritidssyssel. Ved hjelp av Slektsforskerbasen kan du finne ut om det er noen andre som forsker på samme navn som deg. Har du for eksempel aner i Arendal, kan du enkelt slå opp og se om noen allerede har forsket på etternavnet ditt før deg i samme kommune, eller legge navnet ditt inn i basen og oppfordre andre til å ta kontakt. Alle etterkommere etter Kjempe-Jo fra Tovdal i Aust-Agder bes forresten ta kontakt med Håkon Jensen. Skulle gjerne sett det slektstreffet!